Da, dere. Nå pakker jeg tastatur, forventninger og følgere, og flytter over til Femelle’s bloggportal.
Skummelt? Kødder du eller!! Pisser meg ut av nervøsitet. Har blogget her nå i… lang tid. To-tre år? Men det er jo ikke noe galt i å skifte miljø, må jo tross alt fjerne virtuelle spindelvev hver gang jeg logger inn! Jeg nølte liksom ikke da jeg ble spurt, for å si det mildt.

Men fortvil ikke, kjære undersåtte! For dere som bruker Bloglovin’, blir dere overført når som helst. For dere andre; retrofairytales.femelle.no! Cmd/Ctrl+D!

ARRIVEDERCI!
- Susanne

Kom over denne artikkelen på Dagbladet i dag, og allerede halvveis begynte blodet å boble. Etter et par timers forfølgelse av debatten, er jeg nå så svimmel av sinne, sjokk og forvirring. Menn og kvinner her til lands har veldig mye i mot hverandre, og etter kommentarfeltet å dømme er visst nok menn mest ufornøyd. Enkelte utsagn er bare så egoistiske og latterlige at jeg ikke kan gjøre noe annet enn å gape av vantro. Selvfølgelig, det eksisterer troll som bare er ute etter å fyre opp kommentarfeltet litt, og det eksisterer vaskeekte idioter som har et litt forvrengt syn på kvinner. Generelt er de også veldig glad i å gre alle norske kvinner under en kam. Ubrukelige, kravstore, gold-diggere, egoistiske, potetsekker, ondskapsfulle, mangler respekt for menn, utnytter osv.

Etter å ha lest så masse ufornøyde kommentarer ikke både der, men her – jeg må si at det er først NÅ jeg mister litt respekt.

Se f.eks på Øst-Europa. Der er kvinnfolk, kvinnfolk. De shiner seg opp for mannen, de deltar i husarbeid, de er ikke oppblåst og kravstor. Til gjengjeld så blir de elsket av sin mann, spandert på ulike ting og blir støttet av mannen til alt de gjør.

Målløs.

Peise på 2-3 ganger og så dra på seg sverdet og stikke til arenaen med gutta, og når man kommer hjem, står det et realt måltid på bordet, etterfulgt av 2-3 runder til før man drikker seg dritings og raver hjem bare for å starte syklusen igjen neste dag.

Greit. Det finnes horer på Red Light District som gjerne tar på seg den jobben.

Jeg synes egentlig bare norske menn kan dra seg til Thailand og fiske ei fattig lus der. Hun gjør jo tross alt det han ber om. Tilber ham. Vi er jo allerede godt i gang.
Det virker faktisk slik at det er mest kvinnfolk som tar til takke med det de får, og er fornøyde med det. Her vil jeg påstå at det er menn som er de kravstore i denne rollen…

Og menn føler seg som sex-slaver…? Hvis vi er så forferdelige – gi faen!
- Susanne

Meninger om dette?

Bare egentlig ikke.

Den siste uken har jeg vært plaget av massivt søvntap. Jeg legger meg i 1-tiden, men sovner som regel ikke inn før i 3-4-5 tiden, og ligger deretter bare i en overflate-tilstand. Du sover ikke, du bare… er der! Man kan fint holde en bevisst samtale med noen, eller gjøre bevisste handlinger. Jeg sliter med å komme over innsovningsstadiet, om dere skjønner. Et stadie som vanligvis varer i 5-10min. varer hele natten for min del… sliten sa du?!?! Savner REM-søvn, savner å våkne uthvilt og glad, savner å sove generelt! Nå brukes nettene til å vri seg frem og tilbake, rette på dyner og puter, åpne og lukke vinduer, spille bubbleshooter, klage på Twitter, hvile før øynene plutselig bare spretter opp igjen av seg selv. Så utrolig sliten. I går var jeg forresten på 3 timer trening og åt ikke først før i 20-tiden, burde ikke kroppen ha vært død da, så vet jeg ikke lengre…

Jeg vet heller ikke hva som trigger monsteret. Selv om jeg er rimelig sikker på at det kan ha noe å gjøre med alt som skjedde etter at Oktober gikk sin gang… Herregud jeg blir gal av dette. Man BLIR faktisk gal av dette! Få det vekk!!!
- Susanne

Jeg håper at min evt. fremtidige mini-meg ikke vokser opp med gigantiske kanintenner på barneskolen.
Tennene på tørk er noe av det styggeste jeg ser på unger.

Jeg er villig til å spleise 50/50 på en tørketrommel med hybelvertene.
Jeg har ingen plass til å tørke store ting, og når sengetrekk skal vaskes må jeg begynne kl.06 på morgenen…

Jeg trenger seriøst sovehjelp og rehab.
Har i det siste fått stygge vaner med å sove på magen, og nå ligger jeg på magen hele natten. Prøver å venne det av meg, men da sovner jeg ikke før i 3-4-5 tiden, og våkner deretter hver halve time av underbevisstheten som forteller at; HEY, KJERRING! Nå har du snudd deg igjen!!! Hvorfor det ikke er bra å sove på magen?

Bl.a…

Godnyhet da; Vil du unngå så mye midd som mulig, ikke re sengen din om morgenen. Win for min del, som prioriterer andre ting enn å re den opp. Jo, det ser mye penere ut, men tanken på alle eggene jeg legger meg i… lksndflksdnfkndf. Kilde.
- Susanne

Har de siste dagene fått øynene mer og mer opp for Maroon 5. Har nemlig ikke tålt stemmen til Adam Levine etter at This Love ble misbrukt på alle Singstar-kvelder jeg var på. Mett. SPY! Liker spesielt godt Misery og She Will Be Loved. Misery har bare en sånn herlig beat, og She Will Be Loved er virkelig sårbar og skjør. Jeg i min egen lille boble, har nå funnet den perfekte bakgrunnsmusikken i livet mitt.

HAR JEG FORRESTEN NEVNT AT KIM HAFSKJÆR, NÆRMERE BESTEMT KJENT SOM THE JOMFRU I NØD, FØLGER MEG PÅ TWITTER?!?!?!!? Jeg fulgte han ikke først en gang. Steike ta, nå er livet mitt nesten komplett, dere.

- Susanne

Jeg er glad i film. Alt fra action til disney til romantisk drama til teite komedier til frastøtende splattere og nervepirrende thrillere og hensynsløs porno. Neida. Film er en stor del av livet mitt. Jeg fører faktisk logg over hvilke filmer jeg har sett gjennom et år, og hvor mange ganger. Snart på mitt tredje år… Uansett. Kom over traileren til The Vow i dag, og gråt bare av den. Om en trailer på 1:03 får meg til å grine, hva gjør da sluttproduktet som kommer 2. Februar 2012? Jeg gruer meg allerede… Litt under tre måneder igjen!!

Faktisk er jeg så ekstremt tung i hjertet mitt nå, at jeg må fucke opp noens liv i The Sims bare for å kompensere.
Liker at Rachel er med, får lyst til å sparke noen i leggen av at Channing er med (skjønner helt ærlig ikke en dritt av mumlingen hans…), men la gå.

Og mens vi snakker om Rachel McAdams… kom over denne filmen for et par dager siden, og svømmer bokstavelig talt i mitt eget hjerte som smeltet seg gjennom klærne. Denne bør dere bare se om dere har sett The Notebook. Har du ikke sett den er du enten gutt eller ble mistet på bakken da du var baby. No offence.

Eg klarar ikkje prata.
- Susanne

DØØØØØD! Neida. Bare litt. Rimelig sikker på at hvis noen deler meg i to, flyter det grønne og råtne innvoller ut, sånn som zombiene i The Walking Dead. Klassefesten i går var jo vellykket!! Ankom lokalet med stil, dvs. gå ned trappa og tryne halvveis ned i den. Offameg, glad jeg har sluttet sier nå jeg… Sprang rundt som en duracellkanin. Ikke rart jeg er tappet for energi i det siste! Hoftene og lårene er iallefall ubrukelige i dag etter mange timer i høye hæler og dansing og knall og fall. Toppet kvelden med å bestille meg en cheeseburger og løkringer med ostedip som jeg forøvrig åt direkte fra boksen… om nom nom.

2/4 unnagjort. Klarer jeg dette montro? Nei.

Men jeg kan skjele med et øye!! Trent på dette lenge nå, ser endelig resultater!

Trodde alltid at folk som kunne slikt var født med en genfeil, eller noen kromosomer for mye, men når jeg klarer det selv – er de visst bare helt normale mennesker!!
- Susanne

Hjemme i bartebyen etter et nesten to ukers langt opphold i Kristiansund. I Kristiansund har jeg bare spist, lagt meg halv fem og sovet til to hver dag, pusset opp litt rom, spilt en hel del Sims, drukket meg dritings og skypet. Sånn er det med selvpålagt ferie. Eller, forskjellen fra to uker tilbake og i dag, er at jeg nå ikke har en håndfast plan for det neste halvåret. Jeg bestemte meg nemlig for å slutte på skolen, og heller begynne på nytt neste høst. Dvs. samme studie, bare… ikke nå. Må dog ta en eksamen først, ettersom den er hjemme- og gruppeeksamen… får nå bare være, slipper med glede en slik case-eksamen neste år :-)

I dag forsto jeg forresten hvorfor folk er så ivrige på å rydde før man reiser bort en periode, snublet i mitt eget klesstativ da jeg peste meg inn på hybelen istad. Planen for kvelden var egentlig å lage ananas og sjokoladefondue og ta igjen tapte episoder fra Supernatural, The Walking Dead og The Big Bang Theory (Seriehore much??!), men nå ligger jeg i senga med juleskum, ananasjuice (PRØV DET! Du får min velsignelse!) og har nettopp startet Sims igjen. Strukturert. Rutinert. Not.

Stjal med meg sengetøy hjemmefra da, så slipper jeg å sette på en maskin tidlig på morgenen og vente til langt på natt for at det eneste sengetøyet jeg har, skal tørke. Smart :))
- Susanne

Nattens kommende mareritt sponses av meg! ♥

Kom over disse bildene av Justin Biebaaaaaah i går, og var nesten på gråten. Et SÅ karakteristisk utséende, og TO voksfigurer ender opp som klonet til avføringen min? Dette går jeg ikke med på altså.

Voksmuséet i Madrid. Hva ER det her? Hadde jeg vært Justin, hadde jeg sparket og spyttet på den.

Madame Tussauds i London. Kanskje litt bedre, men når Justin står ved siden av, ser man hvor FLOPP hele figuren ble. Skoene og håret er likt da… litt. Hva mener dere?

Spanjoler er tydeligvis ikke kunstnere av natur…
- Susanne

Helt amazing. HELT FUCKINGS AMAZING.

Helt siden jeg kan huske, har jeg hatt en over gjennomsnittlig stor fascinasjon for aper – dette kan venner og familie bekrefte. Min første ape var en hvit bamse med lange armer og bein, med borrelås på armene slik at jeg kunne bære den rundt på ryggen min hvor enn jeg skulle. Freddy het han, og har gjennomgått store deler av oppveksten min med meg. Savner den karen, altså.
Min største drøm er å få møte en ape. Jeg kan ikke komme på noe jeg vil mer, enn å møte en ape. Helt seriøst, jeg vet ikke hva mer jeg kan leve for, hvis jeg møter en ape. Så STERKT ønsker jeg – å møte en ape!!! Fuck, Julius var mitt største idol da jeg var på barnebein! Britney Spears, Backstreet Boys og de pysene der var halvparten så stort som Julius. Aper er rett og slett bare målet med livet mitt.

Men i dag fikk jeg også åpnet øynene for et annet vesen. Fugler. Som snakker. Har nå sittet den siste timen og saumfart internett/Youtube etter filmer med snakkende papegøyer. Ligger i spasmer omtrent. Så jeg får kanskje ikke muligheten til å kjøpe en ape iløpet av livet mitt (kanskje det blir muligheter for å bli fadder i fremtiden, slik det er med isbjørner), derfor er en papegøye et litt mer oppnåelig mål.

Utsagnet i overskriften ga mening med livet mitt. Ikke rart disse to dyrene er favorittene mine i dyreriket.
Anakondaen, den største slangen – scorer også høyt pg.a det vakre hodet.

Har dere noen absolutte favoritter?
- Susanne