FISKÅ

Mitt fravær denne uka skyldes det som tilsvarer helvetesuka på VGS. Men nå er lenkene løsnet, og jeg sitter godt parkert i sofaen på Øya<3 Bekymringsverdig er det at vi fikk inn en kolikkhest ikveld nå. Sist gang jeg kom hjem til ferie fikk vi OGSÅ inn kolikkhest samme dag. Nei, nå underdrev jeg – kolikkhestER(!!!) Håper det bare er to dritkjipe tilfeldigheter, men det får vi svar på allerede om tre uker!

fisk2
fisk3
fisk4

Så, har ikke rørt macen på snart tre dager; HVA SKAL DERE I PÅSKA?! Selv kickstartet vi helligdagene/matfesten med and på menyen i dag. Hadde aldri smakt det før, så sjansen er stor for at det hadde falt bedre i smak om jeg hadde fått det introdusert i kosten liiiiitt tidligere. Smakte bare falsk kylling…

LIMBO

For ei helg, dere. Det er søndags formiddag og jeg er nettopp kommet hjem, sist gang jeg så dette rommet var fredags kveld. I mellomtiden har jeg greid å møte en fantastisk mann som fløy meg til Paris i sin privat-jet i går, og vi tilbringte lørdagskvelden hånd i hånd der vi skuet ut over hele byen der den lyste opp i all sin prakt.

bilde (3)

Or nah.

Men at jeg har kost meg i helgen? JAH. Da jeg og Ronja våknet relativt fyllesyke på lørdagen bestemte vi oss for å lage taco senere, og drøyde tiden med en god frokost og Paradisemaraton. Hun har ikke sett Paradise før, men gud – bitch is HOOKED! :D Litt senere kom ei venninne av henne, og vi gomlet i oss taco til en god gammel klassiker; The Sweetest Thing. Fascinerende at så få jenter har sett den filmen, var min store favoritt da den kom ut! Og den er like bra i dag, 13 år senere. Så gamet vi Guitar Hero et par timer imens Ronjas roomie hadde vors på stua. Vi gikk ut og satte oss med de da hendene begynte å verke, og klokken nærmet seg hjemreise for min del. Ti minutter senere bare; fuck it, vi drar ut i dag også! Da var klokka liksom halv elleve, jeg gikk i gårsdagens festantrekk med mascara under øynene og løsvipper på halv ni, og et hår så fettete og jævlig at selv den mest rutinerte uteligger hadde brekt seg av synet. Men en rask oppfreshing og noen drinker senere fant vi oss selv på byen, gitt!

Men nå er jeg tilbake til virkeligheten. Den kommende uka blir en utfordring av dimensjoner, men det er gjerne slik uka før påskeferien. Arbeidet på skolen er knallhardt (skal klippe film neste uke, i tillegg til innlevering av drøfting rundt menneskerettigheter, yttringsfrihet og religionsfrihet…), men det gjør igjen at ferieerklæringen på fredag blir eeekstra digg. Da bærer det straka vegen opp til Kristiansund for litt familie- og vennekos. Etter påskeferien blir jeg én natt i Oslo før jeg skal til Ål i to uker for lokalavispraksis, og etter de to ukene drar jeg tilbake til Kristiansund i en uke for å gjøre min favoritting i hele verden; stå i festivalkontoret til Nordic Light og ta i mot gjester og fotografer som skal feire 10-års jubileumet! Skjønner ikke hvorfor jeg handlet så mye mat, skal jo ikke være her mer enn kanskje 3-4 dager i løpet av den neste måneden.. Får spise som en gud! #SK2045

SUCH AWKWARDNESS

Jeg legger merke til at det å dukke opp på events når man ikke har en akkreditering rundt halsen blir vanskeligere og vanskeligere. På hvilken måte? Jo, det er faktisk helt uutholdelig kleint! I går annonserte Carlsen at Magnusgenseren skulle lanseres, og dere kan tro jeg var kjapp ute med å rydde planen mellom 15 til 16:00 i dag! Nervene var på høygir, så jeg kombinerte årets første utepils (i regnet…) og den beroliggende effekten. Ikke tenkte jeg på at man er svært sensitiv for alkohol de første dagene etter blodtapping (LOL), så da vi nærmet oss Moods holdt jeg på å dø fnisedøden. Inne på Moods var det kjempemasse folk og media, og da hovedpersonen selv entret lokalet sto jeg bakerst med kassepersonellet. Trygg for eventuelle bilder som VGTV måtte sitte på, hahaha. Med akkreditering er du der med kun et formål; få de beste bildene! Du er ikke privatperson, du er på jobb! Det er legit å smyge seg rundt og å komme seg så nærme som overhodet mulig liksom.

IMG_0945-Edit
IMG_0946-Edit

Møtte også fotografen vi hadde i sportsfoto sist uke! Jeg bare “heheey, trodde du bare gjorde sport jeg?!;))” og han bare “er sport det her også!;))” og jeg bare… faen, selvfølgelig! Klask i trynet.

NÅ SKAL JEG UT OG DRIKKE ØL! Vurderer kjole i anledning denne dagen, flyr fortsatt på en rosa sky.

MAD

I går var jeg så sint dere. SÅ sint. SÅ SÅ SÅ ufattelig sint. Kan faktisk huske sist gang jeg var så sint, og det var en sommerdag i 2012. Men i går hadde jeg ikke en legit grunn til å være sint, slik jeg hadde den gangen. I går sto jeg rett og slett bare opp på SKIKKELIG feil fot. En fot jeg ikke har engang. Naturligvis flatet humøret ut etter at blodbanken tømte meg for en halv liter blod, men to-tre timer senere og jeg var like fly forbanna igjen. I dag er jeg heldigvis på mye bedre humør da!

IMG_0914

Nå har jeg nettopp levert en metoderapport, og venter spent på kveldens episode av Paradise. Hater egentlig at det ruller på skjermen, de første ukene av Paradise gjør at jeg ikke gjør annet enn å sitte foran macen fra jeg kommer hjem fra skolen, og teller minuttene frem til 22:40… Og så bruker jeg helga på å glede meg til Mandag 22:40…

Har jeg forresten noen sykepleiere her? Eller studenter? Kan du i så fall forklare meg hvorfor armen ikke er mørbanket etter å ha hatt en nål i seg i 15 min, men etter blodprøver som kanskje tar 2min så er den blå og dritvond i flere dager?

A LOT OF MILK TOMORROW

Oppdaget at jeg har 1 1/2l melk som går ut i morgen. Hva kan jeg lage av så mye melk? Drikker den siste halve literen nå, selv om jeg har mad angst for natten. Prøver å holde meg til 2dl daglig… #laktoseintolerant

Dessuten kjenner jeg en forkjølelse bygge seg opp. Har nyst i overkant mye disse dagene, og akkurat nå er hodet mitt sånn tett-ish, snørret renner og øynene er såvidt åpne. JÆVLIG dårlig tidspunkt siden jeg endelig har fått svar fra Blodbanken på Ullevål at jeg kan gi, og skal gi min første dose allerede i morgen tidlig.

h1
h2
h3
h4
h5
h6
h7
h8
h10

Bilder fra hockeykamp på Torsdag forresten! Vålerenga vs Frisk!

CONFETTI NAILS

polish1
polish2

Ah, SJEKK for en lekker kombo da, dere! Haha, blir så glad av å se på neglene nå, føles som at jeg har små dinosauregg eller closeup av donuts på fingrene. Tipper denne fargeglade greia blir like fin over hvit lakk! Eller en semitransparent rosa/hvit/nude.

PIZZATRYNE

Herregud ass, fått et helt nytt liv. På hvilken måte? Jo, KVISER!! Og ikke en her eller en der, nei – pannen min er verste 13-årings slagmarken, annen hver utstikkende bombe rundt munnen er hvit og gul av puss, og ansiktet mitt er generelt så smertelig å ta på at jeg egentlig bare vil slenge meg ned i sengen og grine. Og aldri gå ut igjen før det har blitt bedre.

Nei, dette er ikke et kvisebilde, selv om det er fra Fredag og man allerede begynner å se antydninger. Hadde jeg hatt acne hadde jeg kanskje lagt ut bilder siden det er en medisinsk tilstand, men kvisebilder? HAH, glem det.

Ikke aner jeg hvorfor det har blitt sånn heller. Herregud, jeg er ikke vant med det her?! Sist gang jeg hadde et så voldsomt utbrudd må vel ha vært i 2.året på VGS tror jeg?! Nå kan man jo ikke se aldersforskjellen på meg og en 14-åring! Og det gjør så vooondt :( Og jeg knuses innvendig hver gang jeg tar på ansiktet i forbindelse med ansiktsvask eller innsmøring. Det som før var en helt glatt deilig yte, er nå blitt ruglete og skikkelig ekkelt. Men som sagt; pannen er virkelig verst. Noe som i seg selv er kjemperart; er det noen som har rent hår, så er det meg! Hårspray og andre produkter bruker jeg kanskje én gang annet hvert århundre, så det er ihvertfall ikke en mulighet! FAEN ass.

Hahah, hvem hadde trodd at kviser skulle bli så livsødeleggende?! Da jeg faktisk hadde det var det bare en del av meg, og ikke minst en del av alderen i seg selv. Men NÅ!?! ÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHH! Hæler ikke ta på ansiktet, hæler ikke smøre det inn, hæler ikke se meg i speilet. Føler meg så sinnssykt ufresh og skitten når jeg går ut døren, og at hele verdens øyne er fokusert på min panne uansett hvor jeg går. I morgen blir det hatt! Og den skal faen ikke av, uansett!

MOTHER

Når man er barn trenger man moren sin uten å være klar over det. Når man er tenåring trenger man ikke moren sin. Når man er voksen trenger man henne mer enn noen gang.

Dette med mor- og datterforhold er interessant. Min Mor og jeg har ikke vært veldig nære før jeg ble 19. Etter det gikk det opp for meg hvor ufattelig verdifull hun er. Jeg er så mye mer bevisst på hennes nærvær, og tar ingen dager med henne for gitt – selv om vi kan ha vært sammen i flere dager.

Det virker som at forholdet til sin mor blir sterkere med alderen, og det kan vel ha mye å gjøre med at man endelig er “jevnaldrende” i den forstand at begge er voksne. Ellers går vi igjennom de samme tingene. Forhold som kommer og går, nye jobber, utdanning – ja, livet som voksen. Moren din blir plutselig en venn, og ikke en verge. Jeg greier ikke å se for meg et liv der Mor plutselig forsvant. Hun er limet. Uten henne hadde jeg følt meg så utrolig ensom selv om jeg allerede bor i en annen by og kun ser henne i feriene. Jeg kjenner allerede på følelsen av den ensomheten som ville oppstått om hun forsvant, og allerede nå er den så tung å føle på, at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal greie å overleve om det noen gang blir en realitet. Før hennes gitte tid her på jorden, that be. Forsvinner hun som 80-90-åring er jeg selv såpass gammel at sorgen vil være lettere å håndtere, og hennes død lettere å forsone seg med. Men nå? Nei, gud forby. Orker ikke.

Gi mødrene deres en god klem ved første mulighet da, dere. Jeg teller i hvertfall ned til påskeferien med stor iver. Og de gledestårene som kommer når jeg står utenfor flyplassen og speider etter Mors bil skal prøve å svelges så godt det går, selv om blanke øyne er lett å se. Morsdagen er en fin dag, men hos meg er det morsdag hver eneste dag. <3

SIZE HAS LIMITS

Nå er jeg så trøtt og sliten at jeg ikke er sikker på mitt eget navn engang. I tillegg greide jeg nettopp å se en kort film på Facebook om universet, og når jeg allerede er så borte ble det bare helt kaos oppe i hodet mitt. Jeg synes allerede det er vanskelig å ligge og filosofere under stjernehimmelen, fordi jeg filosoferer såpass langt at det plutselig sier stopp! Og jeg kan ikke mer. Jeg har ikke nok kunnskap til å faktisk kunne fortsette å tenke. Er ikke det sykt? Altså, i den fiktive promilletilstanden jeg er i nå, så mener jeg at vi ikke kan kalle universet stort. “Tenk så stort/gigantisk verdensrommet er’a!” Nei, for stort og gigantisk har en grense! Alt vi kjenner til som går under størrelsesbegrep har en grense, enten den er i fysisk eller teoretisk tilstand. En elefant er stor. Men vi ser hvor stor den er, og hvor stor den ikke er. Malala fikk fredsprisen. Vi ser hvor stort det er for enkelte ting, men vi ser også hvor stort det ikke er på andre plan. Vi vet at det finnes små bakterier og organismer, og takket være mikroskop ser vi hvor lite det faktisk ikke er! Men jeg vil heller ikke kalle universet endeløs, for ingenting er jo endeløst? Nå kjenner vi jo bare til jordens egne lover og fysikk – men det er også poenget mitt! Altså, hva faen er egentlig det vi ser opp på hver eneste dag?! Hadde det bare vært mulig å bruke kompass der oppe. Hadde det bare vært mulig å dra i én retning, og finne ut hva det egentlig er for noe!

IMG_1692
To fine eksempler på kvelder jeg har tatt med kameraet, men blitt helt handlingslammet av kunnskapsløshet.

Uten navn-1

Nei faen ass. Nå er jeg nødt til å hvile det sprengte hodet mitt, blir jo helt retardert av å tenke på det her.

CROSS COUNTRY WORLD CUP

I går var vi i Drammen for å dekke verdenscupen i sprint! Skal helt ærlig innrømme at det fristet mer å sette seg ned på en tribune med ei kald øl i den varmende vårsolen, i mens musikken dunket i bakgrunnen og den norske befolkning for alvor viste sitt sanne, skipatriotiske ansikt. HERLIG var stikkordet for stemningen i Drammen i går.

1

2

4

IMG_9462

8

5

6

7

9

Da Northug falt fikk jeg kjempedårlig samvittighet for at jeg tok bilder av det (spisse albuer hvor?!?), men nå i etterkant så gjør vel ikke et lite knall og fall i cupen noe sammenlignet med det store bildet og prestasjonen i Falun. Ble SÅ glad av å se hvor glad Krogh ble for seieren, altså – selv jeg som har vært ei sur tispe i det siste må innrømme at det genuine seierssmilet traff et punkt i hjertet mitt som ikke har sett dagslys på leenge…