Fadderukene nærmer seg slutten, men jeg holder ut! Underskudd på søvn og et kosthold bestående av McDonalds gjelder bare et fåtall ganger i året – så det er absolutt verdt det!

Posted in Livet generelt | Leave a comment

Med 300 spamkommentarer som spent venter på å kanskje få se dagens lys og spre sitt budskap om virus og trojanere osv, erklærer jeg meg herved for Oslo-borger og student!!

Det skal ikke legges skjul på at fadderuken er en hard tid. Jeg har lært skuffende få navn, men så er jo teskje-kjerringa mellomnavnet mitt, så noe annet er egentlig ikke forventet. Det herligste er vel egentlig at forelesningssalen har en betraktelig økende lydfrekvens for hver dag som går, og til forskjell fra første skoledag hvor en nål på kollisjonskurs mot gulvet kunne gi ekko, er det i dag nesten umulig å høre seg selv tenke. Og DET er en utvikling vi liker! Jeg har allerede funnet min plass i forelesningsrommet (det er litt for lite til å kalles sal), og det har mine to sidemenn også. Så jeg lukter en trekløver. Eller så er det bare fordi jeg er førstemann på skolen om morgenen U A N S E T T, og de ser et kjent ansikt sitte ved plassen der det… alltid sitter. Vanemenneske, takker grunnskoleutdanningen og faste pulter for den oppdragelsen. Den dagen noen setter seg på plassen min vil det klikke mentalt for meg, for ja – jeg er Sheldon Cooper på plasser. THAT’S MY SPOT, GOD DAMNIT!!!


//Fra karaokekvelden på Syng! i går kveld. Var skammelig aktiv på mikrofonen… Vurderte å hoppe av studiet på hjemveien i natt – SÅ mye angst har jeg for hva jeg nettopp hadde gjort.

Ikveld er det piratfest, og jeg skal selvfølgelig stille fullstendig ukledd for anledningen. Med den ÉNE kofferten jeg tok med meg nedover fulgte det ikke med et kostyme akkurat. Ikke regnjakke heller, for den saks skyld… Og paraplyer har jeg ikke PEILING på hvor man får kjøpt, så har du tips tar jeg svært gjerne imot.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Advarsel; Musikkinnlegg. Med hestejazz.

Dette innlegget har egentlig ingen reell verdi for bloggen, og overhodet ikke noen form for underholdningsverdi. Men når Gud skal slippe sitt 11. album den 25. August er jeg bare NØDT til å skrive ned alle følelser, tanker og forventninger.

Brad Paisley, min kjære lille mann. Jeg har ikke ORD for hvor mye jeg gleder meg til dette albumet, spesielt etter fjordårets heller spesielle albumslipp med det som føltes som en lydbok. OK, det var jævlig kult at låtene var fadet og fikset på en slik måte at hele albumet hørtes ut som én eneste sang, men samtidig var det ingen sanger som var… Paisley! Det føltes som et lite lekeprosjekt, og det må han da for guds skyld lov til å produsere.

Men nå er River Bank og Perfect Storm sluppet, og jeg hører umiddelbart at han er tilbake i gamle trakter, og at det virkelig RYKER Paisley av låtene, spesielt Perfect Storm. (Kommer til å spille den ihjel i dag, dessverre er den bare ute på Youtube :((()

Paisley er den eneste artisten jeg tolererer synge om kjærlighet og sånt, fordi han er så flink til det, det høres så ekte ut. Nå vil jeg fraskrive meg alt av håpløs romantiker-vrøvl, for det vet dere godt at jeg ikke er. Men det er noen få ganger. Noen få, der jeg tror på at mannfolk er monogame, og kan elske så ufattelig mye at det gjør vondt. Han gir meg ikke direkte håp, men han gir meg en viss tro på at ja- kanskje.

søt

Til dette innlegget vil jeg legge med dette bildet av to sjeler som gir meg den samme troen som Paisley. Fikk fullstendig hakeslipp da de fortalte at de har vært sammen i ett år, og ikke gift i 40.

Posted in Musikken | Leave a comment

Tar en liten tusje- og seriepause for å spytte ut et innlegg her. I går da jeg la meg, gikk det enda et hakk mer opp for meg at jeg faktisk kom inn på skolen. Jeg er ikke helt der ennå, og kommer nok heller ikke dit før jeg omsider står der første skoledagen. Det som startet med tre uker er nå en knapp uke unna, og flyttelasset mitt skifter bosted fra Kristiansund til Oslo. Men det er en hatt jeg med glede spiser, for det er mange tilfeldigheter som har ledet meg til det som nå er det eneste jeg vil. Tenk om jeg hadde vært ferdig utdannet eiendomsmegler nå? Miserabel over at jeg tok det første beste, og ikke ventet og jobbet på for det jeg egentlig ønsket aller mest? Nei dere, jeg er så sabla stolt over meg selv for dette atte… jeg har ikke ord!

Det var egentlig bare det jeg hadde på hjertet, nå skal jeg fortsette med tusjingen og få sendt bildene fra helgen. Kanskje det kommer opp her, kanskje ikke. Sånn ellers skjer det så pokkers lite at det egentlig ikke har vært poeng i å dra frem kameraet, sånn for blogg-relaterte ting, if ya know.

Posted in Livet generelt | 1 Comment

ÆÆÆH, må skyndte meg å skrive et innlegg her nå før internettet detter ut igjen – men jeg ser et mønster her nå, så før jeg vraker hele mitt online liv skal jeg teste ut teorien min i et par dager.

Anyways, selv om jeg aller helst vil være i Oslo og nyte varmegradene der er jeg pent nødt til å sitte her frem til 8, og så langt har det faktisk gått veldig bra sånn egentlig. I dag fikk jeg et oppdrag i tillegg, så i morgen blir det jobb. Kan ikke innrømme at jeg er så fantastisk gira på det siden det er klokken 17 (og etter å ha kontrollert lyset kl.17 i dag blir det et HELLLLLVETTTEEEE hvis det samme gjelder for morgendagen), men jeg holder håpet oppe.

Burde også ha begynt å pakke og sortere og dritt og bæsj, men antallet klær jeg har gjør det til en mildt sagt umulig oppgave. De må jo vaskes i tillegg! (Garderoben min ligger på soveromsgulvet nå, derfor må de vaskes. Kan ikke lengre skille mellom brukt og ubrukt…) Har jo så smått begynt å vaske da, men det er sånne klær som jeg kommer til å bruke før flyttingen uansett, så alt i alt sløseri av vaskemiddel. MEN DET ER SÅ DRYYGT Å VASKE KLÆR MAN IKKE KOMMER TIL Å BRUKE PÅ FLERE MND!!!

Posted in Hodebry | Leave a comment

Surmunn. Har nå vært i Kristiansund i to hele dager, og dør kjedsomhetsdøden sakte men sikkert. Mor sier jeg har mye å gjøre, men ser man litt realistisk på det greier jeg ikke fylle tiden frem til 8. August med å pakke – det er å overdrive arbeidsmengden min betraktelig. Gjøres på to dager med rikelig av pauser, skal jeg si deg.

Derfor har jeg planlagt å henge på den vakreste stranden på Nordmøre hver dag det er finvær, sånn at jeg kan bli litt ekte pepperkake og ikke svette av meg wannabe-fargen. For ja, det er faktisk finvær her. Trodde det skulle forsvinne så fort jeg kom tilbake til byen, så da jeg GIKK til tannlegen i dag (1 times tur) ikledd bukse og en varmere form for t-skjorte, holdt jeg på å renne bort. Jeg gikk ikke tilbake nei, bare så det er sagt. Litt skamvett har jeg.

Posted in Livet generelt | Leave a comment

Invitasjoner. Du velger ut en knippe fantastiske mennesker, videreformidler at du skal ha en festlig sosial sammenkomst, venter på RSVP’s og etter det; good to go.

Det er jo selvfølgelig mange måter å gjennomføre en slik invitasjon, og den aller vanligste er vel å skrive direkte til noen på Facebook med; Vors til meg i helga! Eller “Drekking te mæ på Lørdag!” sånn for å ramme inn Kristiansund i sin helhet.

En annen populær løsning er å lage et event hvor man så veldig generøst gjort av verten, kan se hvem andre det er som har tenkt til å ta turen. Stalke fremtidige venner elns. Om det er nok kjekkaser til at det er verdt å ta turen elns. Your pick!

slut

Men en utdødd variant er SMS-meldingen. Ihvertfall der jeg kommer fra. Og når den en sjelden gang kommer, er det med “drekking te mæ på Lørdag”-frasen, så da er den liksom ikke gyldig lengre…

I dag fikk jeg invitasjon til bursdagsfest via melding. “Du er herved invitert til (…)” og jeg bare WHOHOHO CALM DOWN YOUR POLITENESS THERE, MR. POLITE!!?!? Haha, det gjorde virkelig dagen min. “Herved invitert til”-invitasjoner er de beste. Eller generelt de som er utformet ganske omtenksomt og kreativt og formelt, selv om vi alle innerst inne vet at det vil bli alt annet enn en formell sammenkomst…

Sånn forøvrig er jeg ikke videre imponert over punktlighet eller evnen til å holde sine ord, hos det motsatte borgerkjønn her i Oslo. At all…

Posted in Livet generelt | 1 Comment

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før i bloggen (mest sannsynlig), men min forkjærlighet for Josh Duhamel er hinsides. Derfor reagerer jeg alltid med forakt hver gang tanken om hvem han er gift meg, streifer meg. Noe som fører til at jeg MÅ få det ut muntlig. “Hærrefaaan… Josh Duhamel å FERGIE?!?! Ka faaan liksom!! KA FAAN?!?!” Mor er dritlei av å høre dette, noe som betyr at det har skjedd relativt ofte… Nå. Alle som har gått på skole vet hvordan de pene og populære gutta egentlig var. Et par arrogante egosentrerte rasshøl uten verken empati eller sympati. Noe jeg tror Duhamel egentlig er. Når sant skal sies er jeg aldri, aldri, ALDRI så overfladisk at jeg kun er dritforelsket i noen pg.a utséendet, jeg tror på at skjønnhet (kjekkhet) kommer innenfra, og at man må bli kjent med personen for å kunne gi en skikkelig begrunnelse på hvor vakker vedkommende faktisk er. Så jeg må bli kjent med Duhamel og få oppleve hvor stygg han egentlig er, og slå meg til ro med at han og Fergie faktisk kanskje et passende par. Dessverre kan det jo snu, for jeg vil jo naturligvis da også bli kjent med Fergie, og tenk om hun er en engel – og så blir jeg forelsket i begge!!

(But still tho, en av de kunne gjerne være sterile, I don’t want them holy Duhamel-genes to run around in this world, unprotected… :( )

Sånt tenker jeg om på natta når jeg ikke får sove, dette er bare skrevet ned i hu og hast før alle ordene forsvant.

Posted in Hodebry | Leave a comment

DAX

I dag kom Stina til byen, så jeg møtte de ved Ryes hvor det ble en øl eller fire (lever, jeg beklager så mye, men nå i solsteika får du bare tåle det, OK?). Rett før vi hoppet på trikken tilbake snakket vi om billettkontroll og sånt, og lo litt, og sa farvel. Ved Tøyen ble det jo ikke mindre enn en jævla billettkontroll, og det som kunne kostet meg 30 spenn ble 870,- dyrere sånn helt plutselig… Så fra nå av er det billett som gjelder, jeg har skjønt greia.

Ellers kom svarene fra Samordna ut i dag, og da jeg åpnet pdf-en tok det meg ytterligere fem minutter før jeg turte å lese teksten. Men det tok bare to sekunder før jeg lå å sprellet i senga, gråt gledestårer og snakket et heller suspekt språk. JEG KOM INN??!?!?

Så den beskjeden har greid å skyve bort både bot, guttetrøbbel og generell overlevelsesangst – ihvertfall for en liten stund. Jeg har greid å sanke inn flere gratulasjoner i dag enn det jeg vil gjøre på bursdagene mine fremover (ikke at det betyr noe, men det betyr jo litt da!), så jeg slo på stortromma og trosset stormen av sultne blikk og ekle kommentarer, dro til butikken og kjøpte bønner i tomatsaus. Må feires med gourmétmiddag vettu!

 

Posted in Livet generelt | 5 Comments

LOL BLOGG JA, LOLL!!!!

Naturligvis er det drygt å reflektere over livet når det skjer mye og man har det bra, så denne online dagboken blir jo da automatisk lagt i glemmeboken. Eller, ikke glemmeboken, jeg har jo tenkt på å skrive noe flere ganger hver dag, men det er et tiltak uten like…

Siden sist har jeg ihvertfall fått hybel i en lekker villa på Ullern (hipp hurra, ingen trange ekle kjøkken, masse fellesplass og et skikkelig system!), møtt drittmange nye mennesker, drikket alt for mange liter øl (tror egentlig jeg bare hadde én dags opphold fra Lør-Lør, så kampen i går fikk foregå i den ytterste edruelighet), sett verdens dårligste film, og det ikke en subjektiv mening, men en seriøs kåring. The Room, du må se den. MÅ SE DEN! Holdt på å dø av latterkrampe..

Nå er det egentlig bare Tusenfryd igjen som står på planen, deretter er jeg good to go home for å pakke. 9800,- gikk ut av kontoen til husleie(r!!) i dag, så nå er det ikke mye igjen til å ha det morsomt i bya.

Sånn forøvrig; Hvis immigrantene på Tøyen vil bli integrert i det norske samfunnet og bli kvitt stempelet, hadde det vært JÆVLA kult om de faktisk gjorde en innsats for det og ikke forventer at nordmenn vil akseptere oppførselen. Gikk hjem med en utladet telefon i dag, men stappet allikevel høreproppene i ørene for et påskudd til å ikke svare når bemerkningene kom. Så jeg hørte naturligvis alt gjengen sa, men kunne fint ignorere det fordi jeg hadde jo “dritthøy” musikk på øret. Og FY faen så ufine de er. Drøyt hvor mye de tror de kan ta seg friheten til, bare fordi det er “deres del” av byen…

Posted in Livet generelt | 1 Comment