LAST DAY

Siste dagen i selveste redaksjonen. I morgen blir jeg med på Skarverennet for å ta litt bilder der, og deretter hopper jeg på toget tilbake til virkeligheten… :( Men dagen har ikke vært kjip eller lite innholdsrik av den grunn. Plutselig var en 12-timers arbeidsdag over, og fire jobber unnagjort. To av dem med Trine S. Grande, og jøss for ei trivelig dame! Fikk også høre på sterke historier fra mennesker reddet av BV, sett stabburet til Jens Bjørneboe og eldgamle ridesaler for kvinner (typen der man sitter på siden, HERREGUD SÅ FETT! Og HARDT?! Rart ikke de hesteryggene var ødelagte, noe de forsåvidt helt sikkert var…), frisket opp samfunnsfag fra VG3 og slått av en prat med politiet under kontroll.

Nå skulle jeg ideelt sett ha tatt en skikkelig storrens av maskinen og fått ført over bilder til den eksterne harddisken, for maskinen går treigere enn den eldste skilpadde akkurat nå – men det frister aller helst å sove. Kanskje tune inn på noe i PopcornTime?

IMG_2545 kopier
IMG_2547 kopier
IMG_2566 kopier
IMG_2575 kopier
IMG_2579
IMG_2616
IMG_2623
IMG_2644
IMG_2652
IMG_2653


I mens vi er inne på PopcornTime; Kjære medmennesker, vær så snill å se The Voices. Ryan Reynolds har virkelig gjort det. Prestasjonene hans i denne filmen var faktisk helt hinsides. ALDRI har jeg sett han gjøre en bedre rolle. FY F*EN så glad jeg er for at han fikk denne rollen, endelig fikk han bevise hvilken fantastisk dyktig skuespiller han faktisk er. Ja, jeg bruker store ord, men det er jaggu velfortjent også.

KRUG

Reportasjetur til Norge møter Alaska, liek literally. Helt fucked up nydelig natur her, kan dessverre ikke beskrive det med penere ord. DRØYT. Kjørte forbi Langedrag Nasjonalpark, ville helst gjemme meg i skauen og se ulv. Så nemlig det jeg trodde var en ulvehund i dag og gikk helt av skaftet. Men det var “bare” en Siberian Husky, type urtypen som ser ut som en ulvehund på avstand. Så jo da jeg hilste på veslemann at det var alt annet enn ulv da, hahah…

krug1

Nå holder jeg på å krasje her, hadde håpet på å kunne holde meg våken helt til sengetid i dag, men det ser ikke lyst ut )HE HE HE(. Skadeskutt faktisk, kjenner det skal bli godt med en fridag nå på Søndag. Shiiiiiet… zZzZzzzzZz

krug3

SOAP & GLORY

Det ÉR mulig å bruke penger, selv i lille Ål. Altså, de har Boots apotek her. Jeg trodde Boots var såpass sjeldent og “eksklusivt” billig at kun storbyene kjørte på med denne. Men jaggu er jeg blitt stamkunde der i løpet av denne uken! Jeg kjøpte nemlig en helvetes fuktighetskrem på rappen for et par uker siden, da jeg gikk tom for favoritten og måtte ha noe i mellomtiden frem til jeg turte å bruke så mye penger nok en gang. Men den var virkelig som tjære for huden min. Overhodet ikke en match. Derfor ble jeg rimelig desperat her om dagen, og studerte merket Soap & Glory nærmere. Skal ikke lyve, designet var det som appellerte mest.

body2

Men så kommer neste argumentasjon; produkter som selges på apotek  jo være bra? Hvorfor ikke teste ut litt mer når jeg først hadde den store hyllen fremfor meg? Den store hyllen med alle rosa forpakningene med retroinspirtert design? Jeg endte opp med en nattkrem, en ansiktsmaske og en bodybutter. Sistnevnte riktignok latterlig unyttig da skuffen hjemme i Oslo renner OVER av fuktighet til kroppen, men kulden her oppe krever sitt, og jeg kjente spesielt beina skrike etter oppmerksomhet.

body3

Nå har jeg ikke prøvd disse produktene lenge nok til å kunne vurdere om de er bra, og om jeg skal utvide sortimentet. Men nattkremen får ihvertfall så langt en lang tommel opp for min del. Jeg vet ikke hvorfor, men man kan omtrent kjenne ved første fingerdypp om kremen er god eller ikke. Og jeg ramlet nesten av stolen da jeg prøvde denne. Huden er deilig, myk og frisk når jeg våkner, og urenhetene er endelig under kontroll igjen. SATTAN så stor skade den Garnierdritten gjorde. Dagkrem bruker jeg sjeldent, da jeg i realiteten ikke har tid til å påføre denne og la den trekke inn før sminken skal på. Derfor kjører jeg alltid en effektiv nattkrem i stedet som kan kompensere og forberede for dagen etterpå.

body4

Ansiktsmasker krever litt lengre tid for å vurdere effekten, og denne skal brukes 1 gang i uken. Men den har varmeeffekten som jeg liker svært godt i ansiktsmasker (Lurer fælt på hvordan det i det hele tatt er mulig? Har en bodyscrub hjemme i Kristiansund med nøyaktig samme effekt, er helt orgasmisk å smøre på den når man bader<33). Jeg håper den gir positivt resultat i det minste.

body1

Bodybutteret dufter SO SWEET, men kanskje litt for sweet for min del. Altså, den kjennes ikke på mils avstand, jeg måtte føre armen ganske nærme nesen før jeg kjente noe (2 timer etter påføring på fuktig hud). Den skal i teorien dufte noen slags frukter, men jeg får mer assosiasjoner til en noe syrlig mandelmelk. En søt, syrlig mandelmelk. Huden er ihvertfall myk og god igjen, men det hadde den forsåvidt også vært med en helt vanlig Nivea fuktighetskrem til 44,- på Kiwi. Derfor igjen et unødvendig og dyrt (109,-) kjøp KUN pg.a. forpakningen.

Drømmen er å bytte ut ALT av stelleprodukter med Soap & Glory. Prisene er overkommelige, og ikke dyrere enn Lórèal. Visjonen til S&G er å skape produkter uten unødvendig masse kliniske og vitenskapelige ord på forpakningene, and I like it a lot.

MISFORSTÅELSER AV HØY GRAD

I dag hadde jeg en “fridag”, siden det var skrivedag for journalistene (avisen kommer ut tirsdag, torsdag og lørdag) og det derfor blir veldig lite jobb på hele tre fotografer. Så de to siste fikk gjøre unna siste dagen sin i mens jeg glodde i veggen. På ettermiddagen kom det ei frøken inn trillende på en vogn. Selskapssyk og samtalesyk begynte jeg å spørre om babyen (vil kvinner med babyer egentlig snakke om noe annet?). Det hun hadde pakket ungen inn i fanget egentlig oppmerksomheten min mest. Hun fortalte det var en ullpose, og jeg svarte at jeg gjerne kunne tenkt meg en sånn selv.

Problemet her er vel at jeg brukte to sekunder for lenge på å svare. Jeg drømte meg nemlig vekk i en egen ullpose (<3*≈*≈lyf gols≈*≈*<3). Plutselig spør hun hvor gammel jeg er, og jeg svarer 23 med et smil. Brøkdelssekunder senere går det opp for meg at hun trodde jeg mente ungen. At jeg kunne tenkt meg en SÅNN selv…

For normale mennesker er ikke dette en big deal, men for MEG, meg som skal kastreres på 25-års dagen min, for meg, så var det verdens undergang. Nå går det ei dame rundt her i Ål og tror at the new bitch in town er verpesjuk. Krysser alt jeg har av vendbare lemmer for at jeg ikke har en beilerkø utenfor huset i morgen når jeg våkner.

THREE EXTRA

Stemme-2
Stemme
// smakeprøve på dagens, resten blir publisert når reportasjen blir publisert

Sjarmerte meg til tre ekstra dager her i redaksjonen, så dere kan tro det sitter en fornøyd jente her som slipper å reise allerede i morgen. Har uansett ingenting å komme tilbake til i Oslo, så skal melke disse dagene for ALT de er verdt. Ja, jeg innser her oppe i fjellene at jeg ikke savner Oslo overhodet. Jeg gleder meg ikke i det hele tatt til å komme tilbake fra Kristiansund. Her reiser jeg Hallingdal rundt på reportasje etter reportasje, selv om det i realiteten heller er unntaket enn regelen. Derfor vil jeg ha de tre siste dagene. Finpusse reportasjekunsten. Forberede meg godt til sommeren. Jeg trives i denne Ålboblen. Vil ikke tilbake til upersonlige, stressende og travle Oslo. Men TO ÅR IGJEN, så er jeg atter fri som fuglen <3 Merkes på kropp og sjel at den engster seg litt for å være fastlåst så lenge til et sted jeg ikke trives så veldig i. MEN TO ÅR IGJEN, så er Susanne en fri fugl igjen<3

FIRST DAY

Endelig var vi i redaksjonen, og herregud for en morsom dag det har vært. Jo flere lokale jeg møter, jo mer betatt blir jeg av stedet. Jeg har liksom allerede en enorm crush på Ål, men nå? Nå begynner jeg å bli oppriktig forelsket. At jeg bosetter meg her for noen år er IKKE usannsynlig. Nå MÅ jeg skaffe lappen i løpet av sommeren, og heldigvis er sommerjobben/finansieringen i boks (YEI!!), så nå er det bare å haffe en teoribok og nilese den i mellom skolelesingen. Så er jeg endelig sjåfør!

Første oppdrag var å ta bilder av tomten til en ny planlagt bygning i sentrum, og fyren jeg møtte bare… blew me away! Vi rakk omtrent ikke hilse før han nesten BA på sine knær om å få legge seg ned foran “reklameskiltet”. Hele fotoseansen endte opp i en latterkrampe uten like, herregud – fyren hadde jo tårer i øynene! Løftet i hvertfall dagen min til nye uoppnåelige høyder.

Birger Grøthe
IMG_1816

Andre oppdrag var å ta bilder av en nedlagt fabrikk som har fått ny drift, i Hemsedal. Tre livlige typer som bare ble tryggere og tryggere i trøya jo mer kameraet knipset.

IMG_1959

IMG_1850

IMG_1879

IMG_1885

IMG_1882

IMG_1892

IMG_1900

IMG_1907

IMG_1913

IMG_1933

IMG_1943

Nei, jeg er blitt så sinnssykt glad i Ål. Dere aner ikke. Seriøst. Luftet mine planer for sommerjobb her i 2016, og ble anbefalt å bare jobbe ræva av meg de to siste dagene vi har igjen ( :( ). Heldigvis tror jeg ikke det blir noe problem, personlig mener jeg at de skal lete lenge etter et mer fleksibelt menneske. Jeg tar på meg det ingen andre vil, ser på det som en utfordring og jobber med det som om det ikke finnes en morgendag. Har i løpet av denne uken skjønt at jeg er ufattelig tålmodig, løsningsorientert og tenker latterlig rasjonelt.

SUCCESS

Da er faktisk Liatoppen over for denne gang! Herregud, det har vært en helg med mange opp- og nedturer. Vi har hatt stunder der livet var sort som vinternatten selv, og stunder der alt har glitret som nirvana. Men kort oppsummert har sjefen vært helt sinnssykt fornøyd med produksjonen dette året (skal vi tro de som har jobbet der i flere år), og dét på første forsøk med storproduksjon. Dvs. mer enn to kameraer (8), livestream, studio og hele fordømte pakken. Gårsdagen gikk så svimlende bra at vi ikke var sikre på om det var mulig å overgå i dag. Men det tror jeg vi nailet, lett. På lørdags morgen hadde sjefen fått inn 83(!!!) mail om skryt for dekningen. HALLO! Det er helt utrolig at folk i 2015 tar seg TID til å i det hele tatt skryte, så at de i tillegg har tatt seg bryet til å skrive en mail om det, dét er stort.

Da kamera 3,4 og 6 ble permittert i dag ettermiddag, tror jeg seriøst jeg kjente en gledeståre i øyenkroken. Tidligere under lunsjpausen så jeg meg nemlig nødt til å google “motivational quotes”, for jeg var helt fortapt. Dette var den kaldeste dagen hittil, og i motsetning til fredag der det kun var sol (solbrent much?!) og i går da det bare var overskyet, hadde vi i dag så hurtig vekslende vær at blenderringen på kamera gikk varm for å holde eksponeringen riktig. Dessuten begynte det å snø som et helvete under lunsjpausen, så vi måtte løpe til kameraene for å sette på beskyttelse. Hvor står kamera 4? Jo, lengst bort :)) Dessuten ble jeg så glad da det var på tide med lunsjpause, at jeg hadde glemt å sette på linsedekselet. Hva kom jeg frem til? En helt igjensnødd linse…


Og ikke nok med DÉT, så greide jeg å ramle(!!!) av plattformen der jeg sto å filmet i dag! HAHAH, herregud så sinnssykt komisk. Producer skulle ha beautyshots fra alle kameraene under en lite innholdsrik del av løpet, så jeg snudde meg og zoomet inn mot det majestetiske fjellet vi hadde brukt tidligere. Men det var helt borte av snøskyer, så han ba om noe annet. Og plutselig lå jeg på bakken. Men dét var ikke så farlig. Farlig var det at stativet med filmkameraet på, plutselig kom min vei i tillegg! Heldigvis var det en i nærheten som hadde sett dette, og greide å ta i mot utstyret før jeg mistet min vakre nese. <///3 Og HELDIGVIS var kamera zoomet fullt inn og fortsatt snudd motsatt vei. Tipper de i studio hadde fått seg en hysterisk latter om ikke. Først jeg som forsvinner ut av bildet, og deretter kamera på full fart ned mot meg som får store øyne, gaper og begynner å dekke meg til for å forsvare my precious face, hahahah.


Akkurat nå er jeg litt ambivalent for at det hele er over. De siste fire dagene har kun gått til denne Liaboblen, og teamet har blitt svært godt sammensveiset. Da vi skulle levere fra oss utstyr osv. da alt var ferdig, var stemningen blant alle så munter og lettet og fantastisk at jeg umiddelbart fikk post-festival-depressjon. Det er det raskeste noen gang. Føler meg så ekstremt tom. :( Heldigvis er det ny festival igjen om én uke, så jeg skal nok finne på noe å fylle tomrommet med til den tid!

950 moh

Da vi bega oss på turen oppover til Liatoppen, ante jeg ikke at det var bokstavelig talt på toppen av Lia. Selv har jeg aldri fysisk gått på noe høyere enn 629 moh (Freikollen), så å se dalen bre seg ut i sin fulle prakt oppover den mer sjenerte versjonen av Trollstigen, var helt utrolig. ARH, Buskerud ass. Trodde det kun var Møre og Romsdal og Lofoten som hadde natur å skryte på seg her i Norge. Så kommer jeg HIT?! Sa til de to andre i dag tidlig at det må være helt psyco fint her på sommeren, og at jeg vurderer å søke sommerjobb hit 2016 bare for å kunne leve i denne naturen i to digge måneder. #lifegoals

I morgen smeller det i hvertfall. Første flerkameraproduksjon, prestasjongsangsten kiler på drøvelen. Jeg har fått kamera 4, og under generalprøven i dag kunne vi fort anslå at jeg var plassert i en svært ubeleilig posisjon. Ikke F om regi fikk kontakt med meg på den dingsen som gjør at vi kommuniserer. Hadde ikke dekning i det heeele tatt. Så rett før vi endelig* kunne dra, så var to arbeidssomme karer på plass i en mast for å sette opp enda en mottaker elns slik at jeg faktisk kan gjøre jobben min i morgen. I nesten to timer sto jeg foran et filmkamera uten kontakt med omverdenen…

Nå slukner vi snart hele gjengen, og jeg ser virkelig frem til de neste tre dagene.

* endelig = Det var ikke fælt eller kjedelig, men som den reinspikka byjenta jeg er, så går jeg ikke direkte rundt i fjellsko, overtrekksbukse eller med ullundertøy. Klarte meg ganske fint hele dagen, men så fort solen forsvant i 19-tiden kom frosten for alvor, og jeg skjalv ukontrollert.


phun fact; Da hele produksjonsteamet skulle spise og ha møte i kveld, startet vi med en presentasjonsrunde. Vi kom litt senere enn de andre pg.a. teknisk trøbbel, så aante jo ikke hva presentasjonen av seg selv faktisk skulle være. Dermed ble JEG førstemann ut. “Eeeh, hei jeg heter Susanne! Går FJU på HiOA, drevet med foto “hele livet”, kommer opprinnelig fra Kristiansuund…. eh ja… og liker hest!” Hahahah, og alle andre bare “Hei jeg heter Knut og er på speak.” “Hei jeg heter Kari og er journalist”.

Ahja, førsteinntrykk er kult vettu.

SNOWBOARD CHIC

Siden jeg er livredd for å fryse (kronisk frossenpinn) og alle i redaksjonen jevnlig kommer og anbefaler oss varmt tøy, kunne jeg ikke holde fingrene unna fatet da vi gikk forbi en sportsbutikk i dag, og jeg fant masse jakker nedsatt med opptil 70%. Endte opp med en hvit lekker snowboardjakke (HAHAH) nedsatt fra 2550,- til 690,-, så jeg håper den tilsvarer sin opprinnelige pris ass. Dyreste plagget (originalpris) jeg eier nå. Jeg er typen som foretrekker å sitte inne 24/7 i vinterhalvåret fremfor å legge tusenlapper på dunjakker som bare skal brukes fra dør til bil/buss. Dessuten våknet jeg opp med tidenes såreste hals i dag, så egentlig ville jeg raide hele butikken. HADDE jeg bare orket å ta med kjeledressen fra KR til Oslo til Ål til Oslo til KR igjen på bare to uker, så hadde jeg gjort det. Men nei. Fuck no! HEALL NAH!

MEN; jeg er likevel optimistisk på denne forkjølelsen. I fjor kom den i Nordic Light-uka, og det var virkelig verste tidspunkt. Og den er jo om 1 1/2 uke, så egentlig er jeg syk på bestilling, he he he :))

GOD KLASSIKER

Nå er vi vel plassert i Ål, og velkomsten, redaksjonen, husvert og hus kunne virkelig ikke blitt bedre. Hadde ikke store forhåpningene (har jeg sjeldent), men dette tok hver eneste lille smule av kaka. Helt rent fat!

Og i den anledning (men selvfølgelig også en samtale som ledet inn i et annet emne som ledet inn i et annet) fant jeg frem denne gode gamle klassikeren. Herregud. Jeg ler like godt hver eeeeneste gang. Den morsomste reklamen i norgeshistorien, true story!