FCKN BD DY

Hadde helt glemt at det fantes noe kalt dårlige dager. Fikk meg derfor et realt slag i trynet da jeg tilfeldigvis så meldingen på Fronter; Begrunnelse av karakter på mail.

Jo takk. Hadde den begrunnelsen kommet for to uker siden da jeg var sinna og i ekte kampånd – FLOTTE GREIER! Men nå som den journalistiske selvtilliten er på bånn og jeg på en måte har “lært” meg å leve med saken, jo da passer det. Nå er hun sikkert så kuet at hun ikke våger å klage videre. Vel, dere har helt rett. Jeg er så knekt og full av angst at jeg ikke engang våger lese begrunnelsen. Bra jobba HiOA… bra jobba!

Så ja, med den angstklumpen i magen forlot jeg skolen 40min senere enn nødvendig pg.a. streiken. Skoledagen i seg selv var forøvrig fin, å sitte å knote med tetrisbrikker som til slutt skal ligne på to avissider med tre reportasjer er bare AWESOME. Mindre awesome var det at jeg på tbanen oppdaget at vesken var lettere enn normalt. Åja, glemt igjen macen på skolen? Hehe, is OK. Jeg stoler dessverre for mye på mennesker til å i det hele tatt vurdere et lite snev av stress og bekymring. Så oppdager jeg ved en tilfeldighet at neste stopp er Makrellbekken? Begynner å lure på om den streiken egentlig bare var Ruters sjanse til å endelig endre rutenettet. Men nei, jeg sitter på femmer’n til Østerås. Og jeg sverger på mine forfedre at jeg gikk på 2/Kolsås. Sverger. Så da var det å løpe ut og på andre siden for å ta banen tilbake til Majorstuen og skifte til riktig retning igjen. Ikke at jeg frøs som en jævla emu eller noe… Det verste må vel egentlig ha vært at jeg både til og fra Makrellbekken satt rett ovenfor to damer som gråt. Altså, sannsynligheten?! Tolker det som noe sinnssykt dårlig.

Så nå ligger jeg dypt i senga med en skitten tallerken ved siden av meg som for 10min siden inneholdt lasagnerester, og blogger på den ekle gamle PCen min som ble pensjonert for lengst. Hadde gledet meg apevilt til å løpe rett i dusjen for å gråte i fosterstilling, men for å være helt ærlig er det så utrolig utmattende å sitte foran InDesign hele dagen, at kroppen verker etter en lur fremfor å stå oppreist i xx antall minutter. Men nå er døgnrytmen så fucked at jeg er nødt til å overse min daglige luksus i form av powernaps når jeg føler for det. Seriøst, har null selvkontroll når det kommer til naps. NULL. Etter en lang og sannsynligvis sykt emosjonell dusj skal jeg fyre opp Sims, stappe inn en velfortjent snus, og game i 10min før PCen slår seg av fordi den brenner innvendig av overoppheting. ÅÅÅ JEG VIL BARE GRINE AV DEN DAGEN HER!!!!

Innvendinger på at dette bare er stusselige i-landsproblem bes henvende seg til min agent. Han kan nås på shutthefuckup@idontgiveafuck.com

HAIR

Imens vi likevel er inne på hårtemaet, tenkte jeg å skrive (eller hovedsakelig vise…;)) hårsveisen som i mine øyne gjør alle menn 100% diggere å se på. GUD jeg elsker denne sveisen. Altså… nei. Den kan nok få en 3 til å bli en 9, no kidding.

Let me present to you;
The Ivy League.
Dessverre også kjent som Harvard Clip eller Princeton.

Ser også at den har (ikke på eksemplet vel og merke) utviklet seg til å bli veldig kort på sidene (undercut), noe som beklageligvis minner mer om en beskjeden parysvenske. Men når det er gjort på gamlemåten? JIZUZ. Gjerne en kombinasjon av denne og en semi-short regular cut, som da er en ganske typisk og klassisk klipp. Men GUD så kjekk en blir!

Sto rett ovenfor en herre på tbanen i dag, og jeg ble seriøst forelsket i håret. Altså. Jeg fikk følelser for det håret. Hjalp jo ikke akkurat at mannen selv var som tatt ut ifra en Hollywood-film, men dessverre på alder med Clooney..

Andre stiler jeg finner mer attraktive enn andre må være Mop Top, men da må også ansiktet og klesstilen passe. Uten full pakke ser man bare idiot ut. Man skal kunne se ut som en autentisk engelsk 60-talls rocker, og ikke et tafatt forsøk på å etterligne en.

Men til syvende og sist handler det jo om ansiktet harmoniserer med håret. Har sett langhårete fyrer som har kledd det mye bedre enn kort, og vice versa.

Fornøyd med dette eksempelet, finner ikke DanRad attraktiv at ALL, men kort hår kler han absolutt best.

TEEZER

Det mest selvmotsigende jeg har opplevd i mitt liv hittil, må være kort hår og hvor lettstelt og fresh det liksom skal være.

For å si det sånn; det har vært i en massiv krise helt siden lokkene forsvant. Ja, okei, 60% av grunnen til dette er at jeg kjøpte en helt forferdelig balsam, nemlig balsamen til denne sjampoen jeg har skrevet om før. Elsker fortsatt sjampoen, men balsamen må dere aldri finne på å kjøpe. Håret ditt blir et eneste stort rot, og så fettete at du må vaske det igjen dagen etterpå. Helt grusom. GRUSOM!

Men balsamkrisen er ordnet. Og fortsatt er det helt jævlig. Uansett hvor mye jeg skifter sengetrekk, uansett om jeg har det i en flette om natten eller generelt samlet på dagen; det er bare fett og jævlig og krusete. JA, jeg bruker hårojle. Stellet er nøyaktig det samme som før jeg klipte det.

Men nå må jeg av en eller annen grunn sjamponere håret hele tre(!!!!) ganger før jeg kan se den minste antydning til skum?! Altså, what’s the fucking deal?! Normalt hår uvasket i fire-fem dager klarer seg fint med to sjamponeringer for å bli rent, jeg kunne godt fortsatt med 4-5 før det virkelig skummer i likhet med den andre gangen som vanligvis er tilfellet.

Så ja, jeg vrir hodet mitt som ei burugle imens jeg holder på å løse dette mattestykket.

I dag gikk jeg ihvertfall til innkjøp av en Tangle Teezer, den dyreste hårbørsten jeg noen sinne kommer til å eie. Faktisk første børsten jeg har kjøpt også, til nærmere ettertanke. Men grunnen til dette er simpelten at jeg kun børster håret før vask, men begynner å mistenke at kort hår rett og slett krever mer vedlikehold imellom hver vask. Og da holder ikke en 35,- børste med tupper som bare gnir bunnoljen ut over lengdene.

Så ja, nå er håret bortskjemt for resten av året ihvertfall. Får bare håpe at det setter pris på oppvartingen, og skjerper seg. Nå er jeg lei av å måtte vaske det annenhver dag.

TEENAGERS SCARE

THE LIVING SHIT OUT OF ME

I helga fikk jeg en slags akutt trang til å grave fram min indre rebellske emofjortis, og samlet sammen alle favorittlåtene fra min første kjærlighet; My Chemical Romance.

Oh those days. Det beste av alt? Familien støttet meg fullstendig i fasen jeg gjennomgikk! Bestemor og Mor ELSKET stilen min. “Selvfølgelig kan du late som at du er en trøblet tenåring uten familie som forstår!” Kanskje det er grunnen til at den i tillegg varte i beskjedne to år? Min største skrekk er selv å oppdra kidz som ender opp med emostilen til langt over 20. Om jeg noen gang havner i en såpass sterk psykose at jeg faktisk ønsker og skaffer barn, that be. 

En vakker gang har jeg veldig lyst til å holde en “deg som 14″-fest, der folk bare blæster den beste musikken de visste og kler seg opp slik de var som 14-åringer. Personlig lurer jeg på å gå til innkjøp av et “antrekk” allerede nå. Da kommer jeg med en sort tutu eller et sort “skoleskjørt” med naglebelte, knehøye stripete sokker i enten sort/hvitt eller sort/rosa, rosa eller sorte converse og en band t-skjorte (MCR, who else?!?!) med en langermet genser under. Og masse kors-smykker. Det kjipeste av hele antrekket vil nok bli fra halsen og opp. Eneste sminken jeg brukte var mascara og en HARD eyeliner kun på våtkanten, hahaah… håret kan jeg heller ikke fikse på, men heldigvis var signaturen min et sort hårbånd med en sløyfe.

Slår til med en emo-selfie. Var riktig nok 15 her da, men same shit. AHAHHAH, oh lord.

Favorittbutikken min var forøvrig Punkyfish, og heldigvis er moten også på emofronten forandret seg. Husker det var langt mer verre klær å finne for seks-syv år siden.

Hvem var du som 14-åring?

LACK OF MOTIVATION

Oh lord, må si jeg ser frem til å få en slags fortgang/innarbeidet effektiv arbeidsflyt når det kommer til å skrive nyhetsreportasjer. Dessuten synes jeg fortsatt at sjangeren nyhetsreportasje er dødvanskelig, er tryggere på artikkel og feature.. Og feature har vi ikke engang HATT om enda, men siden det er det min lesetid på internett i all hovedsak består av, er jeg trygg på kjennetegnene og oppskriften. Dessuten bommet jeg på to dager i innføringsuka og fikk ikke med meg “foto i nyhetsreportasjen”, så da jeg var ute i felten på Torsdag hadde jeg mildt sagt no idea what I was doing!

Men det er bare å brette opp armene og sette i gang med å sy sammen all informasjon. Det er det minste jeg kan gjøre, tok meg tross alt en “fridag” i går og stakk til Drammen for å besøke Vilde, spise indrefilét, drikke vin og selvfølgelig å bingetitte SUPERNÅTURÅL!! Senere dro vi tilbake til Oslo på vors, men endte opp med å se We’re The Millers lol ungdommen nå til dags…

Så frustrerende å være så tiltaksløs for tiden. Rommet ser kriminelt dårlig ut, men heldigvis har vi lesedag i morgen, så det skal være mulig å kunne skrape sammen litt arbeidslyst disse to dagene for å gjøre arbeidslysten hjemmefra litt bedre. Altså, snakk om ond sirkel!? Mobilen er ihvertfall avslått og det skal den få være resten av dagen, har nemlig vilt med angst i dag (ubegrunnet, ble tross alt en enda tidligere tbane hjem i går enn vanligvis!).

Ooooog så må jeg vaske klær, har ennå ikke vasket siden jeg kom tilbake til Oslo, så det begynner å bli manko på basic stuff som undertøy.

Ooooo, it’s good to be a procrastinator… :)

SHAMELE$$$$

Nytt studieår betyr mange møter for å tilrettelegge studieløpet vårt osv.
Kjempegøy i mine øyne selvfølgelig, som den kontrollfreaken jeg er. Det er så betryggende å være på et studie der vi er så få, og dermed har stor kontroll over hvordan vi vil ha det. Holder også på med en reportasje nå, noe som innebærer en hel del telefonsamtaler. Husker den gangen jeg hadde telefonskrekk, liksom… lar meg ta en kunstpause i ny og ne for å drive litt shameless selfpromotion. Neida, aldri skamløs. Med den største ydmykhet vil jeg si.

signatur

Nå har jeg endelig fått meg til å ordne signatur på alle mailer jeg sender ut, så nå må du gjerne sende meg en mail på susanneadensfield(at)gmail.com (livredd for spam), så skal jeg svare deg, og så får du svare hva du synes! Ser skikkelig pro ut i mine øyne, men det er jo mine da.

DATFEELIN’

Når menn er mer feminime enn deg…

Har fulgt GiGi en stund, hovedsakelig fordi hun er 874298 mer diggere enn meg, and I’m obsessed with beautiful people. Men er det noe jeg stusser ved etter at jeg også begynte å følge Youtube-kanalen hennes, er at amerikanske kvinnfolk er rare! La oss først trekke ut den biologiske amerikanske unge kvinnen anno 2014; bare se alle vines ever made. Men jeg trekker ut hovedpoenger som “liiike, whatever”, “aaahm” og gjerne stønning når de fullfører en setning. For ikke å snakke om holdningen når de prater? Altså, hands everywhere, woman! Så fuckings feminimt! (Er du hardcore feminist så bare GIDD å påpeke at ingenting er feminimt og maskulint… try me!) Altså, i forhold til amerikanske jenter så er jeg og alle norske jenter jeg kjenner, mannfolk! Og når noen som har valgt å skifte kjønn også oppfører seg som Miss Teen America – er det sosialt betinget at amerikanske kvinner er sånn, eller er det noe genetisk som også spiller sin rolle i det hele? GiGi har jo tross alt alltid visst hun var en kvinne?

Vil jo påstå at dette fenomenet i all hovedsak gjelder gullkysten og sauene bosatt i eller rundt LaLa-land. Resten av ‘murica er jo jordnære (NYC), superstein på Jesus (Bibelbeltet), Rednecks (Sørstatene) for all del gjerne en salig kombinasjon av de to da det tross alt er snakk om det nøyaktig samme området, eller bare YOLO (Florida). Generalisering dere, ‘ekke det digg? Haha!

Jeg kan overhodet ikke identifisere meg med amerikanske jenter, selv om jeg naturligvis har møtt og snakket med under en brøkdels promille av alle der ute – og ikke har noe annet inntrykk å basere min påstand på enn observasjoner av alle som daglig legger ut om livet sitt på nett, og eksponerer seg i realityserier. Og så begynner jeg å tenke videre; er de virkelig sånn på helt ekte, dypt innerst i sjelen sin? Eller er det en rolle de trer over ansiktet så fort de går ut døren, noen ringer eller et kamera dukker opp? Hvordan oppfører disse seg når de har en jævlig dag? Senkes toneleiet fra sopran til Josh Turner liksom? Eller whiner de fortsatt i kor til The Chipmunks?

Så mye å lure på halv ett på natta… SÅ MYE!!

PAIN

Jesus, dere. I dag har kroppen min hatt det skikkelig jævlig, noe jeg mistenker skyldes den ekstreme overgangen fra kaffefri måned til tre kopper på én dag. Her snakker vi hjerteklapp, skjelvinger, svettetokter og oppblåst mage en kvinne gravid i 7mnd verdig. Men medierulleringen er offisielt i gang, og researchen pågår for fullt. Må bare prøve å holde meg unna powernap-behovet som alltid melder seg i 1800-tiden slik at jeg blir trøtt og sovner til menneskelig tid ikveld, og ikke ligger våken klokka 0310 og gamer geografiquiz. Men kjenner jeg meg selv rett vil jeg etter middagen nå snart begynne å fryse, pakke meg inn i dyna og dekke helt. Min skolehverdag. Greier overhodet ikke å droppe powernapen. Det er som coco for meg as.

Update; Jeg dekka. Og drømte at jeg gamet PS1 med PewDiePie og Carlsen. Best.dream.EVER!!!11!1!1!!

MOVIE RECOMMENDATIONS

Søndag. Hellige lille jævel. Hva gjorde jeg? Jo, ødela den ved å drikke gjæret druesaft i går kveld. I tillegg gjorde jeg det éne som ikke skal gjøres; brenne pizzaen. Brent pizza er blasfemi. Faen ta denne dagen. Takk gud for underholdning i form av film. Her er noen varme anbefalinger. Skal du se én film i dag, se en av disse.

Rango

Jeg er ikke sikker på om Rango skal være barnefilm eller ikke, men den er i hvertfall en utmerket voksenanimasjonsfilm – så sinnssykt morsom uten å være drøy eller å spille på diverse voksenaktiviteter. Dessuten har Johnny Depp hovedrollestemmen. Kan ikke bli bedre.

The Grand Budapest Hotel

Er kanskje sent ute med å ha sett denne. Min jomfrudebut med Wes Anderson. Equals frelst forever. Det er så interessant at han greier å lage en helaftens med samme utsnitt uten at det blir kjedelig, tvert imot. Musikken, historien – alt. Et stort pluss at Jude Law er med, selv om det er i kanskje sammenlagt 10min.

Behaving Badly

Typisk lettspist komedie aka en serie uheldige totalt usannsynlige hendelser. Men igjen ikke typisk lettspist komedie med åpenbart dårlig humor der regissør er desperat etter å få publikum til å le. Smart lagt opp, jeg koste meg skikkelig – dette er komedien jeg skal selge til alle jeg kjenner i 2015. Tenk We’re The Millers.

Spring Breakers

Kan ikke bare ha solskinnshistorier i livet. En skikkelig parasitt til film som egentlig plasserer en klump i magen din fra det første sekundet til siste navn i rulleteksten. Nok en Gomez-film, nei, jeg er ikke hekta på henne – rene tilfeldigheten. (Behaving Badly). Det er også rene tilfeldigheten at hun i begge filmene spiller flink pike sykt kristen cutiepie. Tilbake til poenget; se den. En virkelig ubehagelig film som portretterer underklassens ungjenter i et desperat forsøk på å se lenger enn til sin egen postkasse i et gudsforlatt samfunn, der fremtidsutsikten består av å jobbe deltid på bensinstasjonen med en unge på hver hofte. Elsker, elsker, ELSKER den. Til tross for at den er jævlig. Endelig en film som ikke glorifiserer narkotika, gjengmiljø og undergrunnen. Et mesterverk av et sosialt studie. Musikk, fargepalett… Praise James Franco, du er genial mann. GENIAL.