NRK, VIN OG CALLGIRLS

Secret Diary of a Call Girl – hvorfor har ingen nevnt denne tidligere? UH-MAZIN! Like få og korte episoder som Girls, selv om den er lengre enn lengst unna feminismen som Girls baserer seg på. Navnet sier seg selv, håper jeg.

Føler for å sprette en vinflaske, smekke en pizza i ovnen og fortsette bingingen, men helt ærlig frister det faktisk mer med vann og frukt?!?! WAT IS DIS SORCERY, prøver å nyte mine siste dager som 21-åring med å leve créme de la boheme, men istedet morpher jeg sakte men sikkert til å bli som mine grønne danske klostersøstre. Neste blir vel at jeg farger håret rødt og begynner å bruke grønne og brune klær… organiske, selvsagt! Men i dag var jeg så outlaw at jeg kastet juice- og melkekartongene… UTEN Å BRETTE DEM! Så har vel fortsatt et godt stykke igjen før jeg kan bekrefte at vi er av samme art.

I andre nyheter visiterte vi NRK i dag, og jeg tror høydepunktet på hele turen var å få smette inn i studioet etter 12-sendingen. Sjøla sjæl presterer å stille seg MIDT i kameraglansen, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett så mange vinkler av meg selv på en og samme gang. De andre som fikk æren av å synes i kamerafeltet, smugtittet støtt og stadig på skjermen for å rette på jakker etc. Sånt som naturligvis ikke får skje når man hører på hva NRK-mannen har å si. Strevde hardt med å se hvor forfengelige vi fire plutselig ble, og hvor liten min grense for et latteranfall faktisk er. Da vi var på vei ut, måtte jo de mest ivrige av oss bli igjen for å ta et par sælfies osv, sykt kleint. Kleinere var det å komme ut, og oppdage at alle som sitter med klipping og sending av studiomateriellet hadde vært vitne til vår desperate jakt etter the perfect studioselfie, haha… Direkte transfer fra kamera til PC der, vettu. Og det var ikke bare én skjerm. Nei, de så det fra alle de tidligere nevnte vinklene. I både store og små format. Svetter bare av tanken på det…

Nå skal jeg fylle vannflasken med iskaldt vann, og naske noen klementiner og bananer fra kjøleskapet, før jeg fortsetter med SDCG. Trivelig serie ass, bare… ikke se den med en date eller i et ferskt forhold, 97% av hver episode består av aktiv høyhopping.

Lett overdrevet statistikk, men better safe than sorry.

RØDVINSRUS

Har i dag undergravd sorgen ved at jeg IKKE skal hjem i helga, ved å drikke meg ape på rødvin og oppdage sider ved Internett jeg ennå ikke hadde utforsket. Kom over denne;

Ågud, kom plutselig i det stadiet av drikkingen hvor man blir veldig… sentimental? I’M SO FUCKING OOOOLD… og det hjelper plutselig ikke på at bursdagen nærmer seg med store stormskritt. Hvor lenge kan det være? 15 år siden den reklamen kom? SI AT JEG OVERREAGERER!! Men ikke på en sånn måte at det er bare typ 8 år siden, den er fra 90-tallet… Men ikke 99? ER DET 16?!?! Nei, god natt.

GIR OPP COSTUMMADE OVERSKRIFTER, SYKT STRESS

Kom meg faen ikke på skolen i dag heller… på høy tid å “pakke” kofferten, og sette seg på flyet hjem etter NRK-besøket i morgen, gitt. Kofferen blir nemlig tom, den skal fylles med alt av vinterklær- og sko jeg har liggende hjemme.

Har bare vært så sykt tiltaksløs denne uka, på Mandag kom jeg meg ikke på skolen før i lunsjen, men allerede da tvilte jeg på om jeg skulle dra. Ligger vel i blodet at det er høstferie-tider?


Random arkivbilde, SE SÅ JÆÆVLA KLEINT HERREGUD FYFAEN

Som om ikke denne tiltaksløsheten er nok, fikk jeg i går Lumbago som følger av for mye sengesliting denne uken. Og da skal man IHVERTFALL ikke følge opp med mer sengesliting, men heller hive seg opp og være aktiv. Men nej, Netflix er min venn i slike situasjoner. Så Pleasantville i går, anbefales sterkt hvis du ikke allerede har sett den. SO MUCH SYMBOLIC!!!

Jeg kunne brukt all denne dødtiden til å lese, eller starte på den 8 sider lange drøftingsoppgaven som skal leveres om under to uker, men når jeg ikke greier å reise meg opp fra sengen engang (både fysisk og psykisk) blir det vel skippertakstendenser først som sist. Istedet har jeg testdag på nye tv-serier, for å se om jeg finner no’ nytt å seriebinge. Nå venter jeg jo bare på nye episoder, men få ting er så koselig som å få med seg hele historien på få dager. Må se s07 av SOA på nytt når siste episode kommer ut feks, har ramlet helt av historien når det skjer så mye så sjeldent. Nå har jeg sett første episode av Gotham, hovedsakelig fordi Ben McKenzie, første TV-serie crushen ever (O.C). Men bortsett fra at serien i seg selv er billedskjønn, blir det ikke å følge opp. Next; Justified, fordi Timothy Olyphant og i western-setting.

JA, JEG VURDERER SERIER ETTER HVOR KJEKK HOVEDROLLENE ER, PROBLEM MED DET?!!?

ls

Her kommer et tips til alle dere gul-tonede der ute. Deres tid er over! Legg bort alle tanker om å farge håret kaldere eller å gjemme det under en lue.

Jeg har lenge sverget til Lórèal Professional sin blåshampoo som jeg ikke husker navnet på i farta, og det er jo som kjent et frisørmerke. Men etter at jeg i sommer i panikk sprang på ei venninne som jobber på Vita, og hun anbefalte meg en blåshampoo fra Lee Stafford, har jeg boikottet den dyre Lórèal til fordel for noe billigere og laaangt mer effektivt.

Si hei til Lee Stafford BLEAched BLondes SHaMPOO, og adjø til grusomme gule toner.

 

 

Først og fremst; Blåshampoo er til for å korrigere gulskjær i håret, og etter 3min med dette i håret går du ut av dusjen med en fresh kald tone. Det fungerer som en toning, så for å opprettholde din kalde nye look anbefales det å shampoonere én gang i uken. Jeg gjør det i den ukentlige grunnvasken som finner sted på Søndager.

Det er en vanlig misforståelse at dette kun er for veldig lys blonde folk som gjerne bleker ettervekst osv, men fakta er at dette fungerer vel så godt på mørk blonde også. Jeg vil ikke garantere at det fungerer på brunetter, men ettersom denne er veldig effektfull, vil jeg tro at det fungerer på skjæret om du har den i lengre. Man farger tross alt ikke håret, jeg gjentar; korrigerer gulskjær/varme toner.

Lee Stafford har som en av sine mange “lines”, følgende; have fun, look twisted, smell beautiful! -et eller annet ihvertfall, og det er sistnevnte jeg vil poppe boblen litt på.

Lee Stafford sine produkter lukter nemlig ikke beautiful. Lang ifra. Første gangen jeg prøvde noe fra Lee, fikk jeg panikk. Siden jeg hadde kjæreste på den tiden, var det ekstra ille å hver gang være pissnervøs for at han skulle reagere på hårlukten og få mistanker. Hvorfor? Lee Stafford lukter mann. Jeg vet ikke helt om det er manneparfyme eller aftershave eller hva det er, men det lukter mannelukt. Det skal visst lukte Lavender, men nei. Det lukter mann. Nå som singel og definisjonen på søster/jomfru Maria, er det helt innafor å ha litt manneodour å sveipe seg inn i når nettene blir lange og kulda setter inn.

Det er 250ml i tuben, og holder i eeevigheter. Har selv gjort det flere ganger i uken når blekingen ikke har vært lenge nok i, og bunnen har helt mer mot oransje enn gult. Kjøpte min i Juni, og har over halve tuben igjen. Og denne bruker jeg hver.eneste.uke. Dessuten er den som nevnt i tube, så den er også økonomisk med tanke på at alt produkt ligger trykt mot åpningen, og du virkelig får ut ALT når enden nærmer seg – kontra vanlige plastflasker hvor ihvertfall 10% av produktet ligger igjen i “veggene” og bunnen på flasken. Vi alle har stått der med fingeren skrapende rundt for å få tak i siste rest av shampoo/balsamen…

Fordeler;
Effektive pigmenter som gir synlige resultater etter første vask
Skånsom og behandler håret, er ikke uttørkende som f.eks Lórèal sin shampoo
Billig, muligens den billigste med så god virkning. Får mer enn verdien.

Ulemper;
Lukter ikke akkurat sukkerspinn og enhjørningsfjerter, men du skal balsamere etterpå uansett, så lukten forsvinner.
Er du lys/platina, ikke ha den lengre i enn anbefalt tid. Har endt opp med BLÅtoner her og der, så sørg for jevn fordeling, og hold deg til tiden om det ikke VIRKELIG trengs. Sier litt om hvor effektiv den er…

135,- for 250ml, Vita har den på tilbud for 89,- (men jeg lurer på om Lee alltid er på tilbud der, aldri sett det til full pris…)

Til sist vil jeg bare si at alle produkter jeg skriver om her på bloggen, er produkter jeg verdsetter veeeeldig høyt, og går drøyt god for. Det er produkter jeg kan forsvare som om de var mine egne barn, og jeg personlig kunne betalt refusjon for om det ikke faller i smak hos de som eventuelt vil prøve seg. Jeg har sikkert like mange produkter som den drevne rosablogger, men det kommer sjeldent ut en anbefaling selv om skjønnhet er et av mine største intresseområder, nettopp fordi det så sjeldent kommer noe min vei som jeg føler er virkelig verdt å anbefale videre. Og jeg vil at de som leser og eventuelt kjøper, er garantert det de har lest, og får valuta for penger brukt – og penger spart. 

bt

I dag hadde jeg endelig time på Blodbanken for å på nytt registrere meg. (Håpløst at man må registrere seg på nytt i et annet fylke, og at det ikke er en nasjonal bank…)

Men denne gangen gikk det tydeligvis ikke like bra som sist. Sist var visst ikke de håpløse lungene mine et problem, men etter nærmere ettertanke er jeg faktisk ikke sikker på om jeg oppga lungene mine som et problem i det hele tatt…
I hvertfall, 90% av min sykehistorie består jo hovedsakelig av lungeproblemer, enten det er astma, bronkitt eller betennelse. Og svake lunger, det er ikke lurt å ha blant kandidatene for blodtransplantasjon tydeligvis.

Frustrerende? Ja. Først var jeg åpen og la ut, men jo mer pleieren begynte å tvile, jo mer begynte jeg å forsvare meg med at det er lenge siden sist jeg var syk. Etter at hun ringte en lege for å høre hvordan det lå an for meg, fikk vi grønt lys til å fortsette å ta selve blodprøvene – heldigvis. Jeg er jo ellers frisk og rask, og hadde mer enn nok blod å ta fra. Jeg som trodde jeg hadde jernmangel og derfor lav blodprosent, så kom hun og sa at jeg nesten var på grensen til overlager… hahah.

Processed with Moldiv

Ihvertfall, det er ikke selve blodprøvene som er vonde, bare sykt ubehagelig. Blir jo helt susa i hodet, kroppen min reagerer ihvertfall på grensen til panikk av å kjenne hvordan den påvirkes av blodtappingen. Satt der og så for meg hvordan det føltes å ligge i et bilvrak med massivt blodtap, og man kjenner at livet bokstavelig talt renner ut av deg. Det er DERFOR det er så viktig for meg å kunne gi blod! (Vel, ikke pga. akkurat den følelsen, men dere skjønner…)

Men det er timene etterpå som virkelig er vonde. Herregud, snakk om å ha puberteten og puppevoksing konsentrert til et lite område og i løpet av et par timer…

nstas

Da jeg satt der i første forelesningsuke en kald Januardag, var forvirringen stor. “Ingen regler? Hva med komposisjon? Ja, men… hva med ALT vi har lært som er feil og rett? Hvorfor viser du oss bilder av kuttede bein, halve ansikt og regelrett rotete bilder?”

Vi skulle få vår første oppgave, og bortimot hele klassen var i fortvilelse. Nå skulle hele vår fotografiske karriere, utvikling og læring settes på prøve ved at vi ikke skulle tenke i det hele tatt. Gi en rett faen i alle reglene, trosse alle barrierer – bare ta bilder det skjer, av følelse og estetikk. Det fantes ikke et fotopolitisk korrekt bilde, heck – vi skulle gå BORT fra det som er fotopolitisk korrekt. Alle timer som vi tidligere har lagt ned på entene VGS, fagskole eller ved egenutdanning – alt som fagbøkene har sagt om rene linjer, komposisjon, forstyrrende element, nivåer – BORT!

Det som er så deilig med å være på dette nivået er at man slipper å forholde seg slavisk til reglene. De er der uansett, som en ryggrad. Du kommer ikke unna uansett, men til forskjell fra lavere nivåer, bruker du ikke all tid og energi på å komponere et fotopolitisk korrekt bilde som tilfredsstiller den glade fotoamatør. Du bruker all din tid og energi på å være tilstede når det skjer, og fokuserer mer på å få bildet ved å jobbe med det du har tilgjengelig i den rammen du ser igjennom. Hva du kan og har lært og tatt eksamen i, ligger der uansett. Det er bare ikke like tydelig for det utrente øyet, som det er for det trente. Det utrente saumfarer bildet etter alle feil og alle korrektheter, men ser sjeldent bildet i sin helhet.

Da Stuart viste bilder den første uka, satt jeg der som et kritisk spørsmåltegn. Hva var det med disse bildene som skilte de ut? Ingenting var etter boken, en 5-åring kunne tatt disse bildene for alt jeg så. Nå har jeg et helt annet syn på saken.

Og ordet “forstyrrende” gjør meg så jævlig sinna, for det finnes etter min mening ingenting som avslører en amatør mer, enn at de intiutivt går inn for å lete etter forstyrrende elementer. Det er det som skiller en amatør fra en profesjonell; amatøren ser ikke helheten, de ser bare bruddstykker, og samler opp en vurdering basert på alle regelbrudd. En profesjonell ser helheten, og trenger ikke dyptgående bildeanalyse av hvert enkelt punkt på sjekklisten for å vurdere om det er et godt bilde eller ikke.

Avslutter Søndagens refleksjon med å anbefale dere om å ta en titt på galleriet til Alain Laboile, heeeelt vilt.


Alle foto; Alain Laboile

dab

Denne uka lager vi en avis fra bunnen av, på både papir, nettbrett og mobil. Det er mye InDesign, det!

I tillegg til å lage logoen (Takk GUD for at jeg har pirket så mye med sånt fra før! Hadde dødd hvis noen hadde foreslått et eller annet i Comic Sans eller Papyrus!) er jeg på mobil-gruppa, og so far so good – jeg må si det! Dessuten er det så gøy med InDesign fordi atte TYPOGRAFIIII!1!!!!11!1!! Få ting er morsommere enn å styre med tekst og fonter og design og herreguuuuuuuuuud. Elsker bokstaver!! Dere skulle sett notatbøkene mine, i tillegg til øyner er det å skrive alt mellom himmel og jord i forskjellige stiler.

Vi lager avisen #nå, som er en ungdomsavis for unge mellom 12-16 år. Veldig interessant og veldig gøy. Fikk litt svettetokter da jeg satte meg ned med en blank iPhone-mal i dag, og skulle begynne å sette inn alt på en slik måte at det ser noenlunde OK ut for en ungdom. Men etter mange timer med både seriøsitet men aller mest tull, har vi endt opp med noe som faktisk ser ganske bra ut. Spennende å gjøre noe jeg ikke er vant til å holde på med (mobil) og å utvikle horisonten litt på den designfronten også. Har jo gjort mye på nett og print, men mobil er en helt ny plattform. Selve poenget med oppgaven er jo å lage en avis som har sammenheng designmessig på alle de tre plattformene, noe som naturligvis er jævla vanskelig da formatet krymper betraktelig fra A4 til iPhone…

lele

Nå overrasket TPB meg med tre nye episoder, så skal belønne meg med litt glaning i kveld før jeg sovner søtt i senga. I morgen tar jeg etterveksten, og det gleder jeg meg sjuuukt til. Håret ser tre ganger mer skittent og fettete ut når man har 3cm med mørk ettervekst… #ilandsproblem #alwaysrememberebola

cs

I dag var jeg på foredrag med Marcel Leliënhof fordi atte FotoVideo har høstmesse og så skifter de navn til Scandinavian Photo osv. SÅ DEILIG å få litt bensin på bålet selv om det egentlig ikke holdt på å slukne fra før av, sånn prosjektmessig sett. Kanskje litt vanskeligere nå som jeg er i Oslo, men absolutt ikke truet av selveste livet.

Den rosa kåpen i innlegget under lukter forresten kaffe nå, takket være gamle frk. uoppmerksom som rygget inn i meg da jeg kom gående med en rykende fersk kopp kaffe. “ÅÅÅ, GIKK DET BRA?!?!” sa hu. “jaaja, heheeh!” sa jeg – med en skoldet arm, gul kåpe og sjarmerende dam rundt meg. HATER kaffeskvulpere. Liker å gjøre sånt selv, for da trigger jeg ikke min misantropi. Kan tross alt ikke skylde på andre enn meg selv.

Trenger’u no morsomt å se? Holdt på å DØØØ AZZZZZ!!! #poodiepieplayin’

bm

Etter denne helgen innså jeg at det er primeren min som gir meg kviser. GOD DAMNIT!!! Fikk en så SJUKT enormt gigantisk en rett over leppen, men herregud; hva er det man har sminke til, hvis det ikke er for å fremheve sin skjønnhet?

Noen ville vil gjort alt i sin makt for å skjule den byllepesten jeg har fått, men ligger den på riktig sted fremhever jeg den mer enn gjerne. Det er ikke til å legge skjul på at den typer kviser ser slik ut med en eneste gang;

Så til min glede kunne jeg endelig plukke frem den mørkebrune eyelineren, og bare dytte den på kvisen; TADAA, gratis skjønnhetsflekk for dagen!

mole

Skjønnhetsflekk for kviser er noe jeg har begynt å gjøre “regelmessig”, dvs. hver sjeldne gang jeg får en av slike dimensjoner som står ut slik en typisk føflekk gjør. Enkel og grei måte å variere i hverdagsmakeupen på, uten å gjøre drastiske forandringer som du kanskje ikke blir helt fornøyd med før du går ut døren likevel. Oh FUCK jeg hater de gangene jeg føler meg eksperimentell i den timen jeg har tilgode etter vekkerklokken har ringt.

// Nevneverdig at denne ble plottet på ETTER skoledagen i dag, så ikke omfanget av greia før jeg så refleksjonen min på t-banen, og oppdaget den milelange skyggen som kvisen kastet takket være ettermiddagssolen.

outfett